Ebba Astrup var datter av Hans Rasmus Astrup og Augusta Lindqvist. Hun forlovet seg med Ole Richter i mars 1888, kun 3 måneder før han tok sitt eget liv. Hun viet senere sitt liv til Rostad, og ble bestyrerinne ved barnehjemmet på Rostad. Ebba Astrups urne er satt ned på gravplassen på Rostad gård i Inderøy.

Ebba Astrup og Ole Richter
Ole Richter slet periodevis hele sitt liv med ulike personlige bekymringer. Han hadde et følsomt sinnelag. Det bodde mye av en poet og romantiker i ham som ikke passet inn i politikkens ubarmhjertige verden. Etter sin kones død i 1885, gikk han inn i en alvorlig depresjon. Ekteskapet hadde vært ulykkelig, og han fikk nå dårlig samvittighet og store sjelekvaler. Den 24 år gamle Ebba Astrup som han hadde kjent noen år, ble nå en fortrolig venn og sjelesørger. Det utviklet seg snart til et forhold mellom de to, og de forlovet seg i hemmelighet i mars 1888 og hadde planer om å gifte seg sommeren 1888. Ebba Astrup tenkte å reise til Stockholm å være Richter til hjelp da krisen oppsto i mai 1888, men ble nektet av moren som mente at å reise dit ikke passet seg.

Ebba Astrup var på Rostad for første gang i Ole Richters begravelse. Hun ønsket å kjøpe Rostad, men hennes far den rike forretningsmannen Hans Rasmus Astrup nektet. Ung som hun var, ville han ikke hun skulle grave seg ned i sorgen her oppe.
Men da ”Foreningen til Omstreifervæsenets Modarbeidelse ” – senere ”Norsk misjon blant hjemløse ” – i 1899 ønsket å kjøpe Rostad og starte barnehjem her, så hun muligheten til å komme hit. Rik som hun var, bidrog hun sannsynligvis med et betydelig beløp ved misjonens kjøp. Hun ble barnehjemmets første bestyrerinne, til daglig bare omtalt som Mor Rostad. Barnehjemmet åpnet ikke offisielt før i 1902, men alt julaften 1899 skrev Ebba Astrup i et brev:
”Julaften kan du tro det var rart her, da et følge på 8 sjæle kom kl. 1/2 8 om kvelden, og vi kunde jo ikke vise dem paa dør. Følgen blev at de satte igjen to smaa børn – et paa et aar og et paa 3 aar. Bad og tag at vi skulde ta dem. De er saa ualmindelig snilde.”

Ebba Astrup sluttet som bestyrerinne i 1918, giftet seg med gårdsbestyreren på Rostad, Sofus Eggen, og flyttet til Fæby i Verdal. Det er blitt hevdet at Ebba Astrup og Sofus Eggen hadde en avtale om at de ved sin død skulle begraves sammen med sin ungdoms kjærlighet. I sitt avskjedsbrev skrev hun om gravstedet bl.a: ” Og saa vil jeg saa gjerne faa tiladelse til at min aske blir begravet paa bagsiden – bare med en liden flad sten i jordsmonnet – som ikke blir synlig om sommeren engang, og med paaskriften Ebba Astrup - Mor Rostad. Vil i ha emod det? Rostad er mitt livs brændpunkt – det er der jeg hører hjemme.”

Denne bønnen ble oppfylt. Hun døde i 1944, og bak toppen av gravhaugen ble hennes urne satt ned med den ønskede innskrift på.

Paul Lange og Tora Parsberg.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1898 dramaet Paul Lange og Tora Parsberg. Et drama Bjørnson hevdet han skrev ” til gjenreising av min døde væn ”. Ole Richter er helt tydelig modell for Paul Lange, og Tora Parsberg har klare likhetstrekk med Ebba Astrup. Stykket kom i et opplag på 7300 og skapte voldsom debatt. Interessen var enorm, og en måned senere måtte Gyldedal trykke to nye opplag. Bjørnson ble sterkt kritisert for sin bruk av levende modeller, og Christiania Theater våget ikke å sette opp stykket. Men det var også meget positive kritikker. Verdens Gangs mente at dette var ”den alsidigste og mest gjennemtrængende Sjæls-Monografi, Bjørnson nogensinde har givet i sin Digtning. Og den skildrer, hvordan et Menneske kan tage Skade paa sin Sjæl i Politikken.”. På kort tid ble stykket oversatt til både tysk, fransk og engelsk, og uroppførelsen fant sted i Berlin i 1899 – bare to måneder etter utgivelsen i Norge. Først i 1901 var det norsk premiere på det nye Nationaltheateret med den følge at debatten igjen blusset opp, og det endte med at teateret følte seg presset til å ta stykket av plakaten.

Ebba Astrup ble meget såret over Bjørnsons drama. Sofus Arctander, en god venn og statsrådkollega av Richter, skrev til Bjørnson på Ebba Astrups vegne: ” at der ialdfald er et – levende – Menneske, hvis Hjerterødder sviebrændes ved din nye bog---Ebba Astrup--- har været meget fortvilet og overvældet af Smerte. Hun synes du har brudt ind i Hendes Helligdom.”

Hun skal senere ha avslått alle invitasjoner om å se dramaet oppført.